juni 2015

10 års bryllupdag

I dag er det ti år siden Preben og jeg giftet oss. Ti år siden verdens flotteste og snilleste mann ble min. Jeg har laget en samling med bilder av det gode som har vært de siste ti årene. Vi har også hatt noen tøffe perioder- men i dag feirer vi bare kjærligheten og lar det triste og vonde som har vært ligge.
I kveld feirer vi med middag for oss to i Skybaren på Scandic. Den planlagte helgeturen for oss to har vi avlyst og byttet ut med en familieferie med barna år vi tar ferie i juli.
Ha en god dag.
Christine

Personlig Dørmatte

Etter å ha fått laget bilde av jentene i stua med tekst på (se tidligere innlegg) fikk jeg blod på tann. Jeg googlet, søkte og fant! Leko.no produserer dørmatter til butikker med logo. Jeg fikk min nye russiske venn @whitefortype (insta) til å designe navnet vårt i rett størrelse og sendte det hele rett til lekomatter. Du kan også lage designet selv- men jeg ville gjerne ha i samme stil som @whitefortype har laget til meg tidligere. Og på rekordtid kom resultatet:

Usikker på hvor mye regn den tåler og om den kan ligge ute til vanlig- men vi har tak rett over inngangen- så det går nok fint.

Og siden min gode venninne og hennes mann ble/blir 30 denne måneden bestilte jeg en i gave til dem. Synes den og ble kul.

Sånn! Da er det strax helg og jeg har litt vasketøy å legge på plass i skapene. Fredag er virkelig favorittdagen i uka. Og til alle som tar ferie i dag: god ferie- jeg må vente enda noen uker!

Christine

Og nå oppdaget jeg at Whitefortype har skrevet et blogginnlegg om matta vår!

På sykkeltur

I dag tidlig ble husbonden, Celine og heg enige om å ta de snå med på sykkeltur. Etter jobb og SFO syklet vi til barnehagen og hentet de to minste. Gjett om det var stas å bli hentet i sykkel!

Så sykla vi ned til byen og til byens Gatekjøkken og spiste verdens beste middag i følge ungene. Pølse! Rett ved gatekjøkkenet ligger Friluften som har en litt bedre servering for foreldrene. Så mens ungene lekte spiste vi. Så utrolig koselig dag både for de små og de store.

Det her må vi gjøre oftere sa Celine. Jeg er enig.

Christine

Mix innlegg: Masse støtte og litt slakt og lekeplassen

Jeg får begynne innlegget med å takke for støtte fra forrige innlegg. Endel slakt kom også- men det får en vel gjøre regning med når man stikker hode frem. Jeg er så glad for at det finnes så mange fine damer der ute og trollene står jeg av. Det går bra.

_____*_____*_____*_____*______

Rett over gaten hos oss finnes en stor men ikke så fin lekeplass. Jeg tror det er noen år siden den har vært lekt på for to sommere på rad har jeg sett at den har vært overgrodd. Jeg har hørt at den er eid av kommunen- og at det ikke er mulighet til å få noen kroner i hjelp derfra. (Narvik er en Terra kommune og har derfor null penger- dog er det på bedringens vei)

I dag begynte husbonden min å klippe ned trær og kvister på lekeplassen. Men selv om vi legger ned noen timer i arbeid kommer denne lekeplassen til å trenge penger. Noen apparater må byttes, noe må fjernes og benker og bord må enten fikses eller byttes. Sandkassen er nedgrodd. Sånt koster penger.

Ok-så i dag startet jeg en facebookside for gata og jeg håper at jeg skal få til å starte en vel-forening som kan skaffe penger og ta vare på lekeplassen. Jeg planlegger å skal søke om midler i de fond jeg kan finne og tippemidler.

Så kommer spørsmålet: er det noen av mine lesere som har tips. Hvordan går man frem. Hvor kan man søke? Hvor er det hjelp å få? Superglad for alle tips.

Christine

Hvis du vil kommentere men ikke komme på "trykk"skriver du bare det først i kommentaren din så forblir den privat.

Bak en PC er vist alt lov!




Da jeg la ut forrige post var jeg kjempeglad. Vi hadde kjøpt tomt- hvilket (for oss) er en ganske stor avgjørelse å ta. Vi skal bygge hus. Vårt første hus. Hvilken stor drøm som skal gå i oppfyllelse for oss. Og mange har gledet seg med oss. Foreldre, søsken, annen familie og venner. De som virkelig betyr noe for oss har hørt fra seg og gratulert og vært entuiastiske  med oss.. Tusen takk for det. Det er jeg takknemmelig for. Det er jo med ikke litt skrekkblandet fryd man bestemmer at man skal gå på et så stort prosjekt.

Også er det de andre kommentarene da. De som skriver at ingenting er godt nok- jeg er en dårlig mor- Celine blir revet opp med roten, vi nekter familie å møte barna våre- kun det største huset blir bra nok - egoisme- ja sikkert mere til. Det som er fellestrekkene er at de fleste negative kommentarer er anonyme. De positive har avsendere. Jeg lurer litt på hva i fan er det som får folk til å sette seg bak data en sin. Gjemme seg bak en falsk epost for å skrive noe negativt og ekkelt om andre? Man bør vel ha såpass ryggrad at man kan stå for det du mener? Vise de andre leserne og meg hvem man er? Jeg skiller helt klart mellom typer negative kommentarer. Det er fullt lov å ikke være enig- og skrive det. Men de stygge som rett og slett er mobbing er de jeg sikter til

Jeg antar at det er sjalusiens grønne monster som slår til og da vil jeg bare si:

 

Sjalusi er kunsten å såre seg selv mer enn man sårer andre.

 

 

Tenk litt på det du anonyme som tror du vet og brekker av dritt.

 

Christine

 

 

og før en grønn paddespytter rekker å skrive at jeg takler negative kommentarer dårlig: ja det stemmer- jeg takler dårlig at folk som ikke aner hva de prater om kritiserer som de skulle kjent meg personlig. Eventuelt gir seg ut for å kjenne meg personlig.

 

hits