Denne tabuen må det bli en slutt på.

Dette innlegget har vært ferdigskrevet ei stund- men jeg har lurt på om det var for flaut å poste det….OK-HERE WE GO:

Prøv å få (tre) barn- prøv deretter å ta deg en tur på trampolina, eller jogg litt “hardt” eller bare hopp. Ikke det? Nei for vi kvinner snakker ikke om det. Det er flaut. Ofte ikke engang i de innerste klubb og symøtekretser snakkes det. Så ofte vet vi ikke bedre- enn å la være å løpe så voldsomt, la være å gå på trampolina med barna….vi lar bare være. Det er jo bare sånn det er…. Hva da tenker kanskje du som leser? Eller kanskje du vet nøyaktig hva jeg mener?


På bilde- blid dame som er ferdig opphengt 🙂

Treningsfrue.no satte temaet på dagsorden her for noen mnd siden. *l e k a s j e r * Hun fortalte sin historie og oppfordret kvinner til å knipe knipe knipe. Jeg virkelig applauderer henne for åpenheten- men jeg vil gjerne bringe det videre. Treningsfrue snakket varmt om knipeøvelser men for mange kvinner- meg selv inkludert er ikke kniping nok. Veldig mange trenger mer hjelp enn knipeøvelse. og mange vet ikke at det er hjelp å få. Og enda værre- de vet at det er hjelp å få men tørr ikke fordi det er utrolig innmari helsikes flaut å innrømme problemet over for noen som helst. Selv legen.

Jeg har ei venninne som ikke har så mye sperrer når det kommer til hva hun snakker om. Og takk og pris for det, Det er vel eneste grunn til at jeg kjente til denne tvt eller blærehengingsoperasjon som vi kaller det oss i mellom. Hun hadde gjort det og kjente til flere som hadde vært gjennom det samme med gode resultater. Hun har fortalt hvordan hun hadde det før operasjon, hva som ble gjort under operasjon og hvordan hun ikke lengre har noe problem. 

Min historie:

Jeg hadde aldri hatt blæreplager. Så når min venninne fortalte om sine lekasjeproblemer lyttet jeg, men kjente ikke til problemet. Viste ikke hvilken følelse hun beskrev når hun fortalte om sin akutte lekasje. Ikke før etter jeg fikk barn nr tre. Nå og da under lek/hopp/trening kunne jeg plutselig kjenne den lekasje følelelsen. Veldig ubehagelig. Og det førte til at jeg unngikk alle “kritiske” situasjoner. Jeg satte i gang med knipeøvelser- og knipte og knipte- men det fungerte ikke for meg, og etter litt tid var jeg fast bestemt på at operasjon var riktig for meg. Bare lite problem. Først til legen. Æsj så pinlig. Jeg mannet kvinnet meg opp, Troppet opp hos (den unge mannlige) gynekologen og la frem mitt problem. Hvorpå han sa: “Christine- så utrolig bra at du kom hit til meg og tok tak i dette, er du klar over hvor mange kvinner som blir sittende på sidelinjen  og ser på barna leke og trampolinehopper fordi de ikke gjør noe med problemet” Jeg pustet lettet ut- før han gjorde endel undersøkelser og skrev et brev til sykehuset – jeg var kandidat for en tvt operasjon(tensjonsfri vaginal tape). Så gikk det slag i slag og nå er det snart fire uker siden jeg gjorde inngrepet. 

Ikke et eneste sekund angrer jeg på at jeg tok tak i mine problemer. Underveis i denne “prosessen” snakket jeg med en kvinne. Hun hadde gått med disse problemene i 20 år. Og det hadde eskalert. Hun begynte som meg unngikk å trene, unngikk hoppsituasjoner, kontrollerte nys eller forbannet hostekule og det ble værre og værre med tiden. I 20 år hadde hun gått sånn. i 20 år hadde hun gått sånn fordi det føltes voldsomt, flaut og guffent å gjøre noe med det.

Vet du hvilken følelse jeg snakker om? Ta tak i det. knip først, gå til lege eller gyn, få hjelp. Ikke la det være flaut. Det er flaut hvis du ikke ber om hjelp!

 

Christine

følg meg gjerne på

insta: hvitstil   eller snap: hvitstil  

 

 

26 kommentarer
    1. Hurra!! Så bra at du snakker om dette:) Jeg har ingen filter når det gjelder å snakke om det. Men lurer selv på å be om en utredning. Hvordan var det etter operasjonen?

    2. Rina: nei. Egenandelen er 350 sånn ca? Jeg gikk til privat gynekolog før operasjonen og utførte førkontrollen der for å få litt fortgang. Det kostet 2000, men om jeg hadde ventet i helsekø hadde den kontrollen også bare kostet en egenandel.

    3. Skal få utført i september. Kjenner noen som har utført og fått nytt liv. Gleder meg slutt på å ta hensyn til aktiviteter og klær.

    4. Anonym: nei- for man må samarbeide under operasjonen. Etter kirurgen har lagt på plass båndet skal man hoste en god del sånn at de strammer det akkurat riktig. Men du er godt bedøvd og susete- og det hele skjer i operasjonsrommet med grønnkledde folk.

    5. Tusen takk for kjempefint innlegg. Har selv vært hos fastlege og sykehus for sjekk og venter nå på samme operasjon. Måtte du vente lenge på operasjon etter henvisning? Ble du sykemeldt etter operasjonen? Gleder meg til å kunne løpe og hoppe igjen. Synes det er flott at du blogger igjen😊

    6. Hege: tusen takk for koselig kommentar. Etter den første henvisningen tok det 7 uker før jeg lå på bordet. Noen steder kreves en forundersøkelse på sykehuset (jeg gjorde disse testene på privat klinikk -altså han som skrev henvisningsen). Jeg trodde jeg skulle sykemeldes 1 uke, men fikk to. I etterkant vil jeg si at to uker var helt riktig- jeg var ikke klar for jobb etter en uke. Lykke til- håper forventningene dine blir møtt.

    7. Jeg tok også en slik operasjon for 1 år siden, jeg har også 3 barn.
      Jeg gikk først noen mnd til fysioterapeut på sykehuset, for å prøve å bedre det med knipeøvelser og elektrostimulering (et apparat en bruker hjemme). Elektrostimulering hjalp på antall dobesøk (gikk veldig mange ganger på do i døgnet), men apparatet og knipeøvelser hjalp ikke på lekkasje problemet. Så da ble det operasjon på meg, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg tok operasjonen på en torsdag, og var tilbake på jobb på tirsdag ( jobber på kontor).
      Veldig bra at du opplyser om dette, er så mange som ikke vet at det er hjelp å få.

    8. Ja, jeg var heldig og kom meg fort 🙂
      Men må innrømme at jeg ikke var helt forberedt på smertene de første to dagene.
      Samboeren min skulle bli med eldstemann på fotball kamp samme dag jeg ble operert, det trodde jeg ikke skulle bli noe problem. Men når det smertestillende etter operasjonen avtok utover kvelden, så sleit jeg litt.. Så minstemor måtte være flink å hjelpe til med kveldsmat osv. Men jeg kom meg fort igjen, kan ikke huske at jeg hadde vondt for å sitte når jeg var tilbake på jobb. Men husker at det “lugget” litt på sidene.
      Men det var bare såå verdt det! Nå kan jeg både hoste og nyse uten lekkasje. Og når jeg var på 1 års kontroll på sykehuset i mai, og fikk fylt opp blæra og tok hoppetesten uten å leke en dråpe – det var fantastisk 🙂

    9. Jeg har også tatt denne operasjonen, men på grunn av at det er et så tabubelagt emne, har jeg ikke sagt sannheten til noen, ikke en gang min mann….
      Mine nærmeste tror at jeg har fått fjernet en eggstokk!!
      Supert at du tar opp dette, kanskje jeg en gang tør å fortelle sannheten og at begge eggstokkene mine fortsatt er intakte..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg